Arv | Dødsbo

Arv

Arv reguleres av arveloven av 1972.

Dersom arvelater ikke har gjort noen grep for å påvirke hvordan arven skal gå, vil reglene i arveloven bestemme fordelingen av arven.
Dersom arvelater har ektefelle, arver ektefellen ¼. For øvrig går resten av arven til barna. Har ikke avdøde ektefelle, arver barna alt. Uansett er ektefellen sikret en minstearv på 4 G etter avdøde.
Mange ønsker å styre hvordan arven fordeles. Det er fullt mulig å til en viss grad fordele arven på en annen måte enn lovens hovedordning. Livsarvingene har likevel uansett krav på 2/3 av arven. Dette kalles pliktdelsarven. Pliktdelsarven er likevel begrenset til 1 mill. kr til hvert barn. For barnebarn er pliktdelsarven (dersom arvelaters barn er død) begrenset til 200 000 kr.
Pliktdelsarven innebærer at testator kun kan råde over 1/3 av formuen ved testamente. Dette kalles den frie tredjedel. Den frie tredjedel kan testamenteres til hvem man vil, venner, familie eller en organisasjon. Har man ikke livsarvinger kan man testamentere hele formuen til hvem man vil.
Ektefelle kan velge å sitte i uskiftet bo. Uskifte betyr at man kan la være ¨foreta arveskifte med barna. Dersom avdøde har særkullsbarn, kreves samtykke fra disse for å kunne sitte i skifte.
Uskifte er ofte praktisk for gjenlevende ektefelle med voksne barn. Å skifte med barna kan gjøre det problematisk å sitte med boligen. For unge enker/enkemenn er det større grunn til å vurdere å skifte fordi alt en erverver senere vil inngå i uskifteboet. Kommer en da i en situasjon hvor man må skifte, for eksempel pga nytt ekteskap, kan dette være økonomisk vanskelig å gjennomføre.

For samboere gjelder egne regler for arv og uskifte.

Det er formkrav til opprettelse av testament. Fravikes disse, vil testamentet anses ugyldig.

Dødsbo

Et dødsfall er som regel en stor og langvarig følesesmessig påkjenning for de etterlatte. I tillegg til sorgen, er det mye praktisk som må ordnes. Oppi alt skal det foretas et skifteoppgjør etter avdøde, så fremst det ikke er gjenlevende ektefelle som ønsker å sitte i uskiftet bo.

Vi har lang og bred erfaring med dødsboskifte, både ved å bistå arvingene ved privat skifte og som offentlig oppnevnt bostyrer. Vi vektlegger å søke gode løsninger og gjennom grundig informasjon bidra til at skiftoppgjøret blir smidig og så konfliktfritt som mulig.

Dødsboskiftet er regulert av Skifteloven. Loven gir mulighet for to alternative skifteoppgjør; privat skifte eller offentlig skifte.

Ved privat skifte ordner arvingene alt på egenhånd. Arvingene kan igjen gi en advokat fullmakt til å forestå skiftet på deres vegne. Noen ganger ser vi at det fremgår av testamentet hvilken advokat som skal være testamentsfullbyrder, altså bistå ved gjennomføring av skiftet.

For å komme i gang med privat skifte, må en eller flere arvinger skrive en erklæring om privat skifte til tingretten. Da må man være oppmerksom på at arvingene samtidig overtar avdødes gjeld. Viser det seg da at avdøde hadde mer gjeld enn eiendeler, må arvingene overta gjelden. Er man usikker på gjeldsforholdene, er det derfor viktig at man ber retten utstede preklusivt proklama. Kreditorer får da en frist på å melde krav. Når arvingene har fått oversikt over gjelden, etter utløp av proklamafrist, kan de evt. trygt sende erklæring om privat skifte.

Blir ikke arvingene enige om skifteoppgjøret, kan hver av arvingene begjære offentlig skifte. Tingretten oppnevner da en advokat til å være bostyrer. Bostyrer utarbeider forslag til slutning og utlodning. Bostyrer har gjerne underveis avhold skiftesamlinger med arvingene. Blir arvingene ikke enig om skiftet, må de reise sak for tingretten for få tvistetemaer avgjort ved dom før bostyrer kan avslutte skiftet.

Offentlig skite blir gjerne mer kostbart enn privat skifte. Privat skite går også som regel raskere.

Gjenlevende ektefelle kan i utgangspunktet sitte i uskiftet bo. Han eller hun har stor frihet til å disponere over boets midler. Visse unntak finnes imidlertid. Gjenlevende ektefelle i uskifte kan for eksempel ikke gi bort fast eiendom. Dette gjelder også for gavesalg. Videre er det begrensinger på hvor stor andel av boet man kan gi bort. Har avdøde særkullsbarn, kreves samtykke fra disse for å kunne sitte i uskiftet bo.